Hopp til innhold

VM i fotball 1986

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i fotball 1986
Arrangement
Lag24 (fra 5 forbund)
121 deltakernasjoner
VertslandMexicos flagg Mexico
Arenaer12 stk. (i 9 byer)
Dato31. mai29. juni
Plasseringer
Mester Argentinas flagg Argentina (2. tittel)
Andreplass Tysklands flagg Vest-Tyskland
Tredjeplass Frankrikes flagg Frankrike
FjerdeplassBelgias flagg Belgia
Kamper
Kamper52
Mål132 (2,54 per kamp)
Tilskuere2 407 431 (46 297 per kamp)
ToppscorerEnglands flagg Gary Lineker (6 mål)
Beste spillerArgentinas flagg Diego Maradona
Mesterskap
Forrige – neste
1982 Spanias flaggItalias flagg 1990
Diego Maradona, kåret til turneringens beste spiller, med VM-trofeet.

VM i fotball 1986 ble arrangert i Mexico. Det ble vunnet av Argentina, som slo Vest-Tyskland 3-2 i finalen i Mexico by.

Turneringen var opprinnelig lagt til Colombia, men etter at Colombias myndigheter i 1983 besluttet at de ikke hadde råd til å arrangere VM, ble Mexico valgt som arrangør og ble dermed det første landet som arrangerte VM for andre gang. Det var bare 16 år siden forrige gang Mexico hadde VM, i 1970.

Turneringsformatet ble endret fra 1982: 24 lag spilte fremdeles i seks kvalifiseringsgrupper à fire lag, men den andre runden ble nå erstattet med et avsluttende cupspill mellom de seksten beste lagene (de to beste lagene fra hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene).

Turneringens store spiller var Diego Maradona. Han ledet Argentina til VM-tittelen. Han huskes aller best for det som skjedde i kvartfinalen mot England, der han scoret begge Argentinas mål i 2-1-seieren. Det ene målet ble scoret, ifølge ham selv, med «Guds hånd» (han scoret med hånden uten at dommeren så det), og det andre målet kom etter at han hadde driblet seg gjennom hele Englands banehalvdel, forbi det meste av laget. Englands Gary Lineker ble VM-turneringens toppscorer med seks mål.

Vest-Tyskland vant i semifinalen mot Frankrike, men tapte sin andre VM-finale på rad. Portugals landslag gikk til streik under sluttspillet. Spillerne nektet å trene mellom lagets første og andre kamp (mot England og Polen) og ble overraskende utslått av Marokko.

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Totalt 121 nasjoner deltok i kvalifiseringen for å sikre seg en av de 22 ledige plassene i VM-sluttspillet etter at Mexico som vertsnasjon og Italia som tittelforsvarer fra VM i fotball 1982 var automatisk kvalifisert.

Canada og Irak deltok i VM for første gang, men begge lagene måtte reise hjem etter tre strake tap. Canada sikret seg plass i VM-sluttspillet etter å ha slått Honduras 2-1 i siste kamp i CONCACAF-sluttspillet. Danmark deltok også i VM for første gang og gikk videre til åttendedelsfinalen etter godt spill i innledende kamper, men måtte se seg slått av Spania og ikke minst en svært opplagt Emilio Butragueño, som scoret 4 mål i 5-1 seieren.
Irak spilte alle hjemmekampene sine i kvalifiseringen på nøytral bane på grunn av Iran-Irak krigen.
Sør-Korea deltok i VM-sluttspillet for første gang siden 1954, Paraguay var med for første gang siden 1958 og Portugal var med for første gang siden 1966.
Skottland kvalifiserte seg etter å ha slått Australia 2-0 over to kamper i et playoff mellom et lag fra UEFA og et fra OFC. Skottland vant 2-0 på Hampden Park i Glasgow, mens kampen på Olympic Park Stadium i Melbourne endte 0-0.
Ungarn, Canada, Irak og Nord-Irland har ikke deltatt i noe VM-sluttspill siden de kvalifiserte seg til VM i Mexico 1986.

De 24 plassene i mesterskapet ble fordelt på de ulike kontinentale forbundene som følger:

  • Europa UEFA. 13,5 plasser. 1 av disse gikk til tittelforsvarer Italia, mens de 12,5 resterende plassende var en konkurranse mellom 32 nasjoner. Den nasjonen som sikret seg 0,5 plassen avanserte til et playoff sluttspill mot vinneren av 0,5 plassen i OFC.
  • Sør-Amerika CONMEBOL. 4 plasser, konkurranse mellom 10 nasjoner.
  • Nord-Amerika, mellomamerikanske og Karibia CONCACAF. 2 plasser. 1 plass automatisk til vertsnasjon og den siste plassen var en konkurranse mellom 17 nasjoner.
  • Afrika CAF. 2 plasser, konkurranse mellom 29 nasjoner.
  • Asia AFC. 2 plasser, konkurranse mellom 27 nasjoner.
  • Oseania OFC. 0,5 plass. 4 lag, inkludert Israel og Kinesisk Taipei kjempet om 0,5 plassen som vill gi rett til playoff sluttspill mot et lag fra Europa.

Disse 24 landene deltok i VM-turneringen 1986:

Vertsnasjon
( fra CONCACAF)
Europa (UEFA) Sør-Amerika (CONMEBOL) Nord- og Mellom-Amerika (CONCACAF) Afrika (CAF) Asia (AFC)

Trekningen av de 6 gruppene (Gruppe A-F) ble gjort på den måten at et lag fra hver seedingspott ble trukket i hver sin gruppe. 6 grupper á 4 lag.

Pott 1 Pott 2 Pott 3 Pott 4

VM-ballen

[rediger | rediger kilde]
Adidas Azteca Mexico

Azteca Mexico fra Adidas var den offisielle ballen som ble brukt i mesterskapet. Dette var også den første helsyntetiske FIFA-ballen som ble brukt i et VM. Ballen består av 32 håndsydde deler og var lagd av syntetiske stoffer for å i større grad kunne beskytte mot fuktighet og reduserte vektendringer i tilfelle regn, slik at kampene skulle kunne avvikles under samme forutsetninger.

Utformingen av ballen ble gjort av Rebecca Martinez og det rikt dekorerte designet er inspirert av vertsnasjonens innfødte Aztec arkitektur og veggmalerier. Ballen ble også lagd i andre farger, som gul og oransje for å kunne brukes ved dårligere lysforhold, men det var bare ballen i svart og hvit som ble tatt i bruk under mesterskapet.

To kopier av den originale ballen ble også produsert, Azteca Puebla og Azteca Acapulco. Disse to ballene var veldig lik originalen, men der hvor Azteca Mexico hadde svart dekor, hadde Puebla og Acapulco en blanding av rødt og svart.

Det var elleve vertsbyer for mesterskapet. Azteca stadion i Mexico by holdt ni kamper inkludert finalen. Mexico by holdt totalt 13 kamper på begge stadionene.

Været og klimaet i Mexico på sommeren varierte fra ørken-liknende lokasjoner som Monterrey til tropiske lokasjoner som Guadalajara, men det hardeste for spillerne var høyden over havet på de forskjellige stadionene. Med unntak av Monterrey (540 moh.), var resten av byene fra 1566 moh. (Guadalajara) til 2661 moh. (Toluca). Mexico by hvor mange kamper og finalen ble spilt ligger 2250 moh.

Mexico by Guadalajara Puebla
Estadio Azteca Estadio Olímpico Universitario Estadio Jalisco Estadio Cuauhtémoc
Kapasitet: 110 574 Kapasitet: 72 212 Kapasitet: 66 193 Kapasitet: 46 416
San Nicolás de los Garza
Lokasjon for stadionene
VM i fotball 1986
2
VM i fotball 1986
9
VM i fotball 1986
7
VM i fotball 1986
1
VM i fotball 1986
6
VM i fotball 1986
8
VM i fotball 1986
3
VM i fotball 1986
5
VM i fotball 1986
4
VM i fotball 1986
11
VM i fotball 1986
10
Lokasjon for stadionene

1. Mexico by, 2. Guadalajara, 3. Puebla, 4. San Nicolás de los Garza,
5. Querétaro, 6. Monterrey, 7. León, 8. Nezahualcóyotl, 9. Irapuato,
10. Zapopan, 11. Toluca.

Querétaro
Estadio Universitario Estadio Corregidora
Kapasitet: 43 780 Kapasitet: 38 576
Nezahualcoyotl Monterrey
Estadio Neza 86 Estadio Tecnológico
Kapasitet: 34 536 Kapasitet: 33 805
Toluca Irapuato León Zapopan
Estadio Nemesio Díez Estadio Sergio León Chávez Estadio Nou Camp Estadio Tres de Marzo
Kapasitet: 32 612 Kapasitet: 31 336 Kapasitet: 30 531 Kapasitet: 30 015

Første runde

[rediger | rediger kilde]

Gruppe A hadde regjerende verdensmester Italia, i tillegg til utfordreren Argentina med mange sterke spillere og Diego Maradona i spissen. Bulgaria og Sør-Korea var også med i puljen, men ikke regnet blant favorittene. Italia og Argentina møttes i VM i 1982 i mellomrunden, der Italia vant 2–1 i en kamp der Italia fikk 2 gule kort og Argentina 3 i tillegg til et rødt. Bulgaria og Sør-Korea hadde verken møtt hverandre eller de to andre lagene før i VM. For Bulgaria var dette første VM siden 1974, og for Sør-Korea var dette det andre totalt og det første siden 1954.


Lag S V U T + - +/- P
 Argentina 3 2 1 0 6 2 +4 5
 Italia 3 1 2 0 5 4 +1 4
 Bulgaria 3 0 2 1 2 4 −2 2
 Sør-Korea 3 0 1 2 4 7 −3 1

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Verken Bulgaria eller Sør-Korea hadde vunnet en kamp i VM før denne, og for Bulgarias del var dette det femte VM de deltok i. Det begynte med 1-1 mot Italia, mens Sør-Korea tapte 1-3 for Argentina. Deretter spilte både favorittene og outsiderne uavgjort 1–1. Italia og Bulgaria hadde dermed 2 poeng hver, mens Sør-Korea hadde ett. Argentina hadde tre, og lå svært godt an for avansement. Argentina fjernet enhver tvil ved å slå Bulgaria 2-0, mens Italia kom seg videre delvis på Argentinas resultat og delvis på et sent selvmål av en sørkoreansk spiller slik at Italia vant 3–2.

31. mai
Bulgaria  1 – 1  Italia Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 96 000
Dommer: Sveriges flagg Erik Fredriksson
Nasko Sirakov Scoret i det 85. minutt 85' Kampreferat Alessandro Altobelli Scoret i det 43. minutt 43'
2. juni
Argentina  3 – 1  Sør-Korea Estadio Olímpico Universitario, Mexico by
Tilskuere: 60 000
Dommer: Spanias flagg Victoriano Sánchez Arminio
Jorge Valdano Scoret i det 6. minutt 6', 46'
Oscar Ruggeri Scoret i det 18. minutt 18'
Kampreferat Park Chang-Sun Scoret i det 73. minutt 73'
5. juni
Italia  1 – 1  Argentina Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 32 000
Dommer: Nederlands flagg Jan Keizer
Alessandro Altobelli Scoret i det 6. minutt 6' (straffe) Kampreferat Diego Maradona Scoret i det 34. minutt 34'
5. juni
Sør-Korea  1 – 1  Bulgaria Estadio Olímpico Universitario, Mexico by
Tilskuere: 45 000
Dommer: Saudi-Arabias flagg Fallaj Al Shanar
Kim Jong-Boo Scoret i det 70. minutt 70' Kampreferat Plamen Getov Scoret i det 11. minutt 11'
10. juni
Sør-Korea  2 – 3  Italia Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 20 000
Dommer: USAs flagg David Socha
Choi Soon-Ho Scoret i det 62. minutt 62'
Huh Jung-Moo Scoret i det 83. minutt 83'
Kampreferat Alessandro Altobelli Scoret i det 17. minutt 17', 73'
Cho Kwang-Rae Scoret i det 83. minutt 83' (selvmål)
10. juni
Argentina  2 – 0  Bulgaria Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 65 000
Dommer: Costa Ricas flagg Berny Ulloa Morera
Jorge Valdano Scoret i det 3. minutt 3'
Jorge Burruchaga Scoret i det 76. minutt 76'
Kampreferat


Lag S V U T + - +/- P
 Mexico 3 2 1 0 4 2 +2 5
 Paraguay 3 1 2 0 4 3 +1 4
 Belgia 3 1 1 1 5 5 0 3
 Irak 3 0 0 3 1 4 −3 0

Resultater

[rediger | rediger kilde]
3. juni
Belgia  1 – 2  Mexico Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 110 000
Dommer: Argentinas flagg Carlos Espósito
Erwin Vandenbergh Scoret i det 45. minutt 45' Fernando Quirarte Scoret i det 23. minutt 23'
Hugo Sánchez Scoret i det 39. minutt 39'
4. juni
Paraguay  1 – 0  Irak Estadio Nemesio Díez, Toluca
Tilskuere: 24 000
Dommer: Mauritius’ flagg Edwin Picon-Ackong
Julio César Romero Scoret i det 35. minutt 35'
7. juni
Mexico  1 – 1  Paraguay Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 600
Dommer: Englands flagg George Courtney
Luis Flores Scoret i det 3. minutt 3' Julio César Romero Scoret i det 85. minutt 85'
8. juni
Irak  1 – 2  Belgia Estadio Nemesio Díez, Toluca
Tilskuere: 20 000
Dommer: Colombias flagg Jesús Díaz
Ahmed Radhi Scoret i det 59. minutt 59' Enzo Scifo Scoret i det 16. minutt 16'
Nico Claesen Scoret i det 21. minutt 21' (straffe)
11. juni
Paraguay  2 – 2  Belgia Estadio Nemesio Díez, Toluca
Tilskuere: 16 000
Dommer: Bulgarias flagg Bogdan Dotchev
Roberto Cabañas Scoret i det 50. minutt 50', 76' Franky Vercauteren Scoret i det 30. minutt 30'
Daniel Veyt Scoret i det 59. minutt 59'
11. juni
Irak  0 – 1  Mexico Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 103 763
Dommer: Jugoslavias flagg Zoran Petrović
Fernando Quirarte Scoret i det 54. minutt 54'


Lag S V U T + - +/- P
 Sovjetunionen 3 2 1 0 9 1 +8 5
 Frankrike 3 2 1 0 5 1 +4 5
 Ungarn 3 1 0 2 2 9 −7 2
 Canada 3 0 0 3 0 5 −5 0

Resultater

[rediger | rediger kilde]
1. juni
Canada Canadas flagg 0 – 1 Frankrikes flagg Frankrike Estadio León, León
Tilskuere: 36 000
Dommer: Chiles flagg Hernán Silva
Jean-Pierre Papin Scoret i det 79. minutt 79'
2. juni
Sovjetunionen Sovjetunionens flagg 6 – 0 Ungarns flagg Ungarn Estadio Sergio León Chavez, Irapuato
Tilskuere: 16 500
Dommer: Italias flagg Luigi Agnolin
Pavlo Jakovenko Scoret i det 2. minutt 2'
Sergej Alejnikov Scoret i det 4. minutt 4'
Ihor Belanov Scoret i det 24. minutt 24' (straffe)
Ivan Jaremsjuk Scoret i det 66. minutt 66', 73'
Sergey Rodionov Scoret i det 80. minutt 80'
5. juni
Frankrike Frankrikes flagg 1 – 1 Sovjetunionens flagg Sovjetunionen Estadio León, León
Tilskuere: 36 540
Dommer: Brasils flagg Romualdo Arppi Filho
Luis Fernández Scoret i det 60. minutt 60' Vasyl Rats Scoret i det 53. minutt 53'
6. juni
Ungarn Ungarns flagg 2 – 0 Canadas flagg Canada Estadio Sergio León Chavez, Irapuato
Tilskuere: 13 800
Dommer: Syrias flagg Jamal Al Sharif
Márton Esterházy Scoret i det 2. minutt 2'
Lajos Détári Scoret i det 75. minutt 75'
9. juni
Ungarn Ungarns flagg 0 – 3 Frankrikes flagg Frankrike Estadio León, León
Tilskuere: 31 420
Dommer: Portugals flagg Carlos Silva Valente
Yannick Stopyra Scoret i det 29. minutt 29'
Jean Tigana Scoret i det 62. minutt 62'
Dominique Rocheteau Scoret i det 84. minutt 84'
9. juni
Sovjetunionen Sovjetunionens flagg 2 – 0 Canadas flagg Canada Estadio Sergio León Chavez, Irapuato
Tilskuere: 14 200
Dommer: Jugoslavias flagg Zoran Petrović
Oleg Blokhin Scoret i det 58. minutt 58'
Oleksandr Zavarov Scoret i det 74. minutt 74'


Lag S V U T + - +/- P
 Brasil 3 3 0 0 5 0 +5 6
 Spania 3 2 0 1 5 2 +3 4
 Nord-Irland 3 0 1 2 2 6 −4 1
 Algerie 3 0 1 2 1 5 −4 1

Resultater

[rediger | rediger kilde]
1. juni
Spania Spanias flagg 0 – 1 Brasils flagg Brasil Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 35 748
Dommer: Australias flagg Chris Bambridge
Sócrates Scoret i det 62. minutt 62'
3. juni
Algerie Algeries flagg 1 – 1 Nord-Irlands flagg Nord-Irland Estadio Tres de Marzo, Guadalajara
Tilskuere: 22 000
Dommer: Sovjetunionens flagg Valeri Butenko
Djamel Zidane Scoret i det 59. minutt 59' Norman Whiteside Scoret i det 6. minutt 6'
6. juni
Brasil Brasils flagg 1 – 0 Algeries flagg Algerie Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 48 000
Dommer: Guatemalas flagg Rómulo Méndez
Careca Scoret i det 66. minutt 66'
7. juni
Nord-Irland Nord-Irlands flagg 1 – 2 Spanias flagg Spania Estadio Tres de Marzo, Guadalajara
Tilskuere: 28 000
Dommer: Østerrikes flagg Horst Brummeier
Colin Clarke Scoret i det 46. minutt 46' Emilio Butragueño Scoret i det 1. minutt 1'
Julio Salinas Scoret i det 18. minutt 18'
12. juni
Nord-Irland Nord-Irlands flagg 0 – 3 Brasils flagg Brasil Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 51 000
Dommer: Øst-Tysklands flagg Siegfried Kirschen
Careca Scoret i det 15. minutt 15', 87'
Josimar Scoret i det 42. minutt 42'
12. juni
Algerie Algeries flagg 0 – 3 Spanias flagg Spania Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 23 980
Dommer: Japans flagg Shizuo Takada
Ramón Calderé Scoret i det 15. minutt 15', 68'
Eloy Scoret i det 70. minutt 70'


Lag S V U T + - +/- P
 Danmark 3 3 0 0 9 1 +8 6
 Vest-Tyskland 3 1 1 1 3 4 −1 3
 Uruguay 3 0 2 1 2 7 −5 2
 Skottland 3 0 1 2 1 3 −2 1

Resultater

[rediger | rediger kilde]
4. juni
Uruguay Uruguays flagg 1 – 1 Tysklands flagg Vest-Tyskland Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro
Tilskuere: 30 500
Dommer: Tsjekkoslovakias flagg Vojtěch Christov
Antonio Alzamendi Scoret i det 4. minutt 4' Klaus Allofs Scoret i det 84. minutt 84'
4. juni
Skottland Skottlands flagg 0 – 1 Danmarks flagg Danmark Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl
Tilskuere: 18 000
Dommer: Ungarns flagg Lajos Nemeth
Preben Elkjær Scoret i det 57. minutt 57'
8. juni
Vest-Tyskland Tysklands flagg 2 – 1 Skottlands flagg Skottland Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro
Tilskuere: 30 000
Dommer: Romanias flagg Ionan Igna
Rudi Völler Scoret i det 23. minutt 23'
Klaus Allofs Scoret i det 49. minutt 49'
Gordon Strachan Scoret i det 18. minutt 18'
8. juni
Danmark Danmarks flagg 6 – 1 Uruguays flagg Uruguay Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl
Tilskuere: 26 500
Dommer: Mexicos flagg Antonio Márquez Ramírez
Preben Elkjær Scoret i det 11. minutt 11', 67', 80'
Søren Lerby Scoret i det 41. minutt 41'
Michael Laudrup Scoret i det 52. minutt 52'
Jesper Olsen Scoret i det 88. minutt 88'
Francescoli Scoret i det 45. minutt 45' (straffe)
13. juni
Danmark Danmarks flagg 2 – 0 Tysklands flagg Vest-Tyskland Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro
Tilskuere: 36 000
Dommer: Belgias flagg Alexis Ponnet
Jesper Olsen Scoret i det 43. minutt 43' (straffe)
John Eriksen Scoret i det 62. minutt 62'
13. juni
Skottland Skottlands flagg 0 – 0 Uruguays flagg Uruguay Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl
Tilskuere: 20 000
Dommer: Frankrikes flagg Joël Quiniou


Lag S V U T + - +/- P
 Marokko 3 1 2 0 3 1 +2 4
 England 3 1 1 1 3 1 +2 3
 Polen 3 1 1 1 1 3 −2 3
 Portugal 3 1 0 2 2 4 −2 2

Resultater

[rediger | rediger kilde]
2. juni
Marokko Marokkos flagg 0 – 0 Polens flagg Polen Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 19 900
Dommer: Uruguays flagg José Luis Martínez Bazán
3. juni
Portugal Portugals flagg 1 – 0 Englands flagg England Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 23 000
Dommer: Tysklands flagg Volker Roth
Carlos Manuel Scoret i det 76. minutt 76'
6. juni
England Englands flagg 0 – 0 Marokkos flagg Marokko Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 20 200
Dommer: Paraguays flagg Gabriel González
7. juni
Polen Polens flagg 1 – 0 Portugals flagg Portugal Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 19 915
Dommer: Tunisias flagg Ali Bin Nasser
Włodzimierz Smolarek Scoret i det 68. minutt 68'
11. juni
England Englands flagg 3 – 0 Polens flagg Polen Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 22 700
Dommer: Sveits’ flagg André Daina
Gary Lineker Scoret i det 9. minutt 9', 14', 34'
11. juni
Portugal Portugals flagg 1 – 3 Marokkos flagg Marokko Estadio Tres de Marzo, Guadalajara
Tilskuere: 28 000
Dommer: Nord-Irlands flagg Alan Snoddy
Diamantino Miranda Scoret i det 80. minutt 80' Abderrazak Khairi Scoret i det 19. minutt 19', 26'
Abdelkrim Merry Krimau Scoret i det 62. minutt 62'


Rangering av lagene på tredjeplass

[rediger | rediger kilde]

De to beste lagene i hver gruppe gikk videre, i tillegg til de fire beste treerne. Disse ble valgt gjennom sammenligning mellom treerne i de seks gruppene uten å ta hensyn på kvaliteten på motstanderne.

Gruppe Lag K V U T + - MF P
B Belgias flagg Belgia 3 1 1 1 5 5 0 3
F Polens flagg Polen 3 1 1 1 1 3 −2 3
A Bulgarias flagg Bulgaria 3 0 2 1 2 4 −2 2
E Uruguays flagg Uruguay 3 0 2 1 2 7 −5 2
C Ungarns flagg Ungarn 3 1 0 2 2 9 −7 2
D Nord-Irlands flagg Nord-Irland 3 0 1 2 2 6 −4 1

Med dette resultatet gikk altså Belgia, Polen, Bulgaria og Uruguay videre som beste treer, mens Ungarn og Nord-Irland gikk ut. Ettersom seier ga 2 poeng, kom Ungarn ikke med. Reglene om 3 poeng per seier ble ikke innført før i 1994, for øvrig siste gang treerlag gikk videre. Med tre poeng hadde Ungarn passert Uruguay og Bulgaria.

I åttendedelsfinalene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.

8-delsfinale Kvartfinale Semifinale Finale
                           
16. juni – Puebla            
  Argentina  1
22. juni – Mexico by
  Uruguay  0  
  Argentina  2
18. juni – Mexico by
    England  1  
  England  3
25. juni – Mexico by
  Paraguay  0  
  Argentina  2
18. juni – Querétaro
    Belgia  0  
  Danmark  1
22. juni – Puebla
  Spania  5  
  Spania  1 (4)
15. juni – León
    Belgia (str.)  1 (5)  
  Sovjetunionen  3
29. juni – Mexico by
  Belgia (e.e.o)  4  
  Argentina  3
16. juni – Guadalajara
    Vest-Tyskland  2
  Brasil  4
21. juni – Guadalajara
  Polen  0  
  Brasil  1 (3)
17. juni – Mexico by
    Frankrike (str.)  1 (4)  
  Italia  0
25. juni – Guadalajara
  Frankrike  2  
  Frankrike  0
17. juni – Monterrey
    Vest-Tyskland  2   Bronsefinale
  Marokko  0
21. juni – Monterrey 28. juni – Puebla
  Vest-Tyskland  1  
  Vest-Tyskland (str.)  0 (4)   Frankrike (e.e.o)  4
15. juni – Mexico by
    Mexico  0 (1)     Belgia  2
  Mexico  2
  Bulgaria  0  

Åttendedelsfinaler

[rediger | rediger kilde]
15. juni1986
12:00 CST
Mexico Mexicos flagg 2 – 0 Bulgarias flagg Bulgaria Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 580
Dommer: Brasils flagg Romualdo Arppi Filho
Manuel Negrete Scoret i det 34. minutt 34'
Raúl Servín Scoret i det 61. minutt 61'


15. juni1986
16:00 CST
Sovjetunionen Sovjetunionens flagg 3 – 4 (e.e.o.) Belgias flagg Belgia Estadio León, León (Guanajuato)
Tilskuere: 32 277
Dommer: Sveriges flagg Erik Fredriksson
Igor Belanov Scoret i det 27. minutt 27', 70', 111' (straffe) Enzo Scifo Scoret i det 56. minutt 56'
Jan Ceulemans Scoret i det 77. minutt 77'
Stéphan Demol Scoret i det 102. minutt 102'
Nico Claesen Scoret i det 110. minutt 110'


16. juni1986
12:00 CST
Brasil Brasils flagg 4 – 0 Polens flagg Polen Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 45 000
Dommer: Vest-Tysklands flagg Volker Roth
Sócrates Scoret i det 30. minutt 30' (straffe)
Josimar Scoret i det 55. minutt 55'
Edinho Scoret i det 79. minutt 79'
Careca Scoret i det 83. minutt 83' (straffe)


16. juni1986
16:00 CST
Argentina Argentinas flagg 1 – 0 Uruguays flagg Uruguay Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 26 000
Dommer: Italias flagg Luigi Agnolin
Pedro Pasculli Scoret i det 42. minutt 42'


17. juni1986
12:00 CST
Italia Italias flagg 0 – 2 Frankrikes flagg Frankrike Estadio Olímpico Universitario, Mexico by
Tilskuere: 70 000
Dommer: Argentinas flagg Carlos Espósito
Michel Platini Scoret i det 15. minutt 15'
Yannick Stopyra Scoret i det 57. minutt 57'


17. juni1986
16:00 CST
Marokko Marokkos flagg 0 – 1 Vest-Tysklands flagg Vest-Tyskland Estadio Universitario, Monterrey
Tilskuere: 19 800
Dommer: Jugoslavias flagg Zoran Petrović
Lothar Matthäus Scoret i det 87. minutt 87'


18. juni1986
12:00 CST
England Englands flagg 3 – 0 Paraguays flagg Paraguay Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 97 728
Dommer: Syrias flagg Jamal Al Sharif
Gary Lineker Scoret i det 31. minutt 31', 73'
Peter Beardsley Scoret i det 56. minutt 56'


18. juni1986
16:00 CST
Danmark Danmarks flagg 1 – 5 Spanias flagg Spania Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 38 500
Dommer: Nederlands flagg Jan Keizer
Jesper Olsen Scoret i det 33. minutt 33' (straffe) Emilio Butragueño Scoret i det 43. minutt 43', 56', 80', 88' (straffe)
Andoni Goikoetxea Scoret i det 68. minutt 68' (straffe)


Kvartfinaler

[rediger | rediger kilde]
21. juni1986
12:00 CST
Brasil Brasils flagg 1 – 1 (e.e.o.) Frankrikes flagg Frankrike Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 65 000
Dommer: Romanias flagg Ioan Igna
Careca Scoret i det 17. minutt 17'


Sócrates Straffebom
Alemao Straffescoring
Zico Straffescoring
Branco Straffescoring
Júlio César Straffebom

Straffesparkkonkurranse
3 – 4
Michel Platini Scoret i det 40. minutt 40'


Yannick Stopyra Straffescoring
Manuel Amoros Straffescoring
Bruno Bellone Straffescoring
Michel Platini Straffebom
Luis Fernández Straffescoring


21. juni1986
16:00 CST
Vest-Tyskland Vest-Tysklands flagg 0 – 0 (e.e.o.) Mexicos flagg Mexico Estadio Universitario, Leon
Tilskuere: 41 700
Dommer: Colombias flagg Jesús Díaz



Klaus Allofs Straffescoring
Andreas Brehme Straffescoring
Lothar Matthäus Straffescoring
Pierre Littbarski Straffescoring

Straffesparkkonkurranse
4 – 1



Manuel Negrete Straffescoring
Fernando Quirarte Straffebom
Raúl Servín Straffebom


22. juni1986
12:00 CST
Argentina Argentinas flagg 2 – 1 Englands flagg England Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 580
Dommer: Tunisias flagg Ali Bin Nasser
Diego Maradona Scoret i det 51. minutt 51', 55' Gary Lineker Scoret i det 81. minutt 81'


22. juni1986
16:00 CST
Spania Spanias flagg 1 – 1 (e.e.o.) Belgias flagg Belgia Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 45 000
Dommer: Øst-Tysklands flagg Siegfried Kirschen
Juan Antonio Señor Scoret i det 85. minutt 85'


Juan Antonio Señor Straffescoring
Eloy Straffebom
Chendo Straffescoring
Emilio Butragueño Straffescoring
Victor Munoz Straffescoring

Straffesparkkonkurranse
4 – 5
Jan Ceulemans Scoret i det 35. minutt 35'


Nico Claesen Straffescoring
Enzo Scifo Straffescoring
Hugo Broos Straffescoring
Patrick Vervoort Straffescoring
Leo Van Der Elst Straffescoring


Semifinaler

[rediger | rediger kilde]
25. juni1986
12:00 CST
Frankrike Frankrikes flagg 0 – 2 Vest-Tysklands flagg Vest-Tyskland Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 45 580
Dommer: Italias flagg Luigi Agnolin
Andreas Brehme Scoret i det 9. minutt 9'
Rudi Völler Scoret i det 89. minutt 89'


25. juni1986
16:00 CST
Argentina Argentinas flagg 2 – 0 Belgias flagg Belgia Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 500
Dommer: Mexicos flagg Antonio Márquez Ramírez
Diego Maradona Scoret i det 51. minutt 51', 63'


Bronsefinalen

[rediger | rediger kilde]
28. juni1986
Belgia Belgias flagg 2 – 4 (e.e.o) Frankrikes flagg Frankrike Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 21 000
Dommer: Englands flagg George Courtney
Jan Ceulemans Scoret i det 11. minutt 11'
Nico Claesen Scoret i det 73. minutt 73'
Jean-Marc Ferreri Scoret i det 27. minutt 27'
Jean-Pierre Papin Scoret i det 43. minutt 43'
Bernard Genghini Scoret i det 104. minutt 104'
Manuel Amoros Scoret i det 111. minutt 111' (straffe)


29. juni1986
Argentina Argentinas flagg 3 – 2 Tysklands flagg Vest-Tyskland Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 600
Dommer: Brasils flagg Romualdo Arppi Filho
José Luis Brown Scoret i det 23. minutt 23'
Jorge Valdano Scoret i det 56. minutt 56'
Jorge Burruchaga Scoret i det 84. minutt 84'
Rapport Karl-Heinz Rummenigge Scoret i det 74. minutt 74'
Rudi Völler Scoret i det 81. minutt 81'


Argentina
Vest-Tyskland
GK 18 Nery Pumpido Gult kort 85'
SW 5 José Luis Brown
CB 9 José Cuciuffo
CB 19 Oscar Ruggeri
RWB 14 Ricardo Giusti
LWB 16 Julio Olarticoechea Gult kort 77'
DM 2 Sergio Batista
CM 12 Héctor Enrique Gult kort 81'
AM 10 Diego Maradona (c) Gult kort 17'
SS 7 Jorge Burruchaga Byttet ut etter 90 minutter 90'
CF 11 Jorge Valdano
Innbyttere:
MF 21 Marcelo Trobbiani Byttet inn etter 90 minutter90'
Trener:
Argentinas flagg Carlos Bilardo
GK 1 Harald Schumacher
SW 17 Ditmar Jakobs
CB 4 Karlheinz Förster
CB 2 Hans-Peter Briegel Gult kort 62'
RWB 14 Thomas Berthold
LWB 3 Andreas Brehme
CM 6 Norbert Eder
CM 8 Lothar Matthäus Gult kort 21'
AM 10 Felix Magath Byttet ut etter 62 minutter 62'
CF 11 Karl-Heinz Rummenigge (c)
CF 19 Klaus Allofs Byttet ut etter 46 minutter 46'
Innbyttere:
FW 9 Rudi Völler Byttet inn etter 46 minutter46'
FW 20 Dieter Hoeneß Byttet inn etter 62 minutter62'
Trener:
Tysklands flagg Franz Beckenbauer

Linjemenn:
Sveriges flagg Erik Fredriksson (Sverige)
Costa Ricas flagg Berny Ulloa Morera (Costa Rica)

Kampregler:

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]

[1]

Nr. Spiller Mål
1 Englands flagg Gary Lineker 6
2 Brasils flagg Careca 5
2 Spanias flagg Emilio Butragueño 5
2 Argentinas flagg Diego Maradona 5
5 Danmarks flagg Preben Elkjær Larsen 4
5 Argentinas flagg Jorge Valdano 4
5 Sovjetunionens flagg Igor Belanov 4
8 Italias flagg Alessandro Altobelli 4
8 Danmarks flagg Jesper Olsen 3
8 Tysklands flagg Rudi Völler 3
8 Belgias flagg Jan Ceulemans 3
8 Belgias flagg Nico Claesen 3
2 mål
1 mål
Selvmål


Referanser

[rediger | rediger kilde]